Anett-Kristin Andersen

Dette maleriet handler om det som skjer i oss når vi er i endring. 
Når noe vi har holdt fast i, kanskje lenge, begynner å gi slipp. Lagene vi har bygget opp, rollene vi har tatt, og historiene vi har båret med oss…
de forsvinner ikke over natten. Men løsner litt etter litt. Og i det rommet som åpner seg, begynner noe annet å tre frem. Noe mer ekte og autentisk
. Mer deg – uten de samme filtrene som før
Mer trygghet og harmoni Maleriet rommer både det som har vært, og det som er på vei.
Det synlige og det mer skjulte.
Det trygge – og det som fortsatt øver seg på å bli det. I overgangen mellom det vi gir slipp på og det som vokser frem 
kommer vi nærmere oss selv.

Det vi oppdager underveis når vi tør å gå innover. Ressurser, styrke, innsikt og kvaliteter som hele tiden har vært der, men som kanskje har vært skjult under lag av erfaringer, frykt eller gamle mønstre.

Et sted å komme til. Ikke med hast, men ro. Fargene, lyset og landskapet åpner seg og midt i det rolige ligger det noe … en stille kraft. Dette maleriet handler for meg om å lande. Å finne tilbake til et sted hvor både ro og styrke får eksistere samtidig.

Dette maleriet handler om følelsen av det som kommer etter. Etter at noe har løsnet. Etter at du har sett litt klarere. Rommet som åpner seg når du ikke lenger holder fast. Og du har større plass til deg selv. Lettere, lysere og luftigere. For meg handler dette om frigjøringen som følger når vi har løsnet lag på lag, og står igjen med indre ro, trygghet og en større forståelse av oss selv.

I månens myke lys finner landskapet ro. Vannet følger sin vei gjennom natten, omgitt av stillhet, nærvær og livskraft. Dette maleriet inviterer til å senke skuldrene, lytte innover og hvile i øyeblikket. En påminnelse om at selv i mørket finnes det lys som viser vei.

Et intuitivt maleri om naturens stille kraft, vekst og det usynlige nærværet som våker mellom trær, vann og lys.